Utplassering i Nordlys - første uke

Da var tiden kommet for praksis i 2MK - en periode som jeg har gledet meg grasalt mye til. Planen var klar - jeg skulle til NRK Troms og Finnmark. Uansett. Breivang har lenge hatt to reserverte plasser på NRK, og jeg ga tidlig beskjed til lærer at jeg ønsket den ene. Men situasjonen hadde med tiden forandret seg.

NRK hadde nylig ansatt en ny redaktør i nord, en herreman ved navn Egil Jens Pettersen. Han hadde tydeligvis lagt en ny linje i bedriften. Type vi-trenger-ikke-unge-hoder-vi-har-det-helt-greit-som-det-er-linje. Det ble altså avslag på grått papir fra Rikstelevisjonen. Og det er jeg evig takknemlig for.

I stedet havnet jeg i Nordlys AS. Produsent av landsdelens største avis, både i papir- og nettutgave. Jeg var ikke i tvil om at Nordlys kunne være en flott arena for praksisopplæring for en ung og uerfaren journalist.

Første arbeidsdag møtte jeg opp klokka 08.30 i resepsjonen i Nordlysbygget. Jeg skulle spørre etter en dame ved navn Marit Rein. Hun skulle bruke første dag på å vise meg rundt i lokalene, kartlegge egenskapene mine, og hjelpe meg igang i praksis. Nuvel. Slik ble det ikke helt, og slik skulle det antakeligvis ikke være heller. Det var bare slik jeg trodde det ville bli.

I stedet ble jeg sendt rett inn i morgenmøtet til nyhetsredaksjonen, hvor jeg så vidt fikk muligheten til å presentere meg. På morgenmøtet bestemmes det hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, og ikke minst hvor fort de kan få gjort det. Nyhetsavdelinga er nemlig der det skjer. Man kan velge og vrake i nyhetssaker. Det tikker inn tips fortløpende, og man jobber som regel ut i fra dem. Jeg oppdaget fort at journalistene var av ypperste merke - noe som kreves i en sådan bedrift. En dobbelsidig nyhetsartikkel kunne fort blitt unnagjort på en time eller to, ved hjelp av et par telefoner og litt research. Jeg skjønte fort at jeg hadde havnet på rett sted. Her var det mye, mye å ta lærdom av - og det er jo tross alt det som er poenget med utplassering.

Jeg fikk tildelt mitt første oppdrag rett før lunsj. Russepresidenten for Tromsørussen skulle intervjues. Han og et vennegjeng hadde startet oppusingen på det som etter hvert skulle bli en russebil. Jeg fikk utdelt en skriveblokk i ene handa, og et kamera i andre. Så bar det til Tromsdalen. Heldigvis klarte jeg å finne en god vinkling på saken. Årets "president" hadde nemlig et ønske om at russen skulle være snillere i år. Han ønsket å opprette en opprydningskomitè, mindre russeknuter som omhandlet sex og fyll, og ikke minst: han vurderte et glassforbud på 1.mai-feiringen, på grunn av skadene det følger med seg. Overskriften ble da som følger: "Vil forby glassflasker", med et bilde av russepresident i forgunn, og kompisene sittene i bilen i bakgrunn. Etterpå gikk turen tilbake til Nordlys, hvor jeg skrev ferdig artikkelen. Saken ble trykt dagen etterpå, og dette ga mersmak!

Resten av uka var like lærerik som første dagen. Jeg ble tildelt oppdrag under hvert morgenmøte. I tillegg til dette hadde jeg en fast oppgave i å lage "dagens tromsøværing". Dette var ganske enkelt. Man skulle finne en aktuell person i Tromsø by, for så å stille vedkommede noen faste spørsmål. Helt greit. Gjort på 10 minutter.

Ellers gikk dagene ganske så hektisk. Jeg fikk mange oppdrag, og noen ganger kunne jeg velge ut de jeg mente ville passe best for avisa. Jeg skrev blant annet om den årlige barnehagedagen, gode søkertall på maritime fag, en skole som gav 15 000 kroner til Redd Barna og en student som følte seg diskriminert av Lånekassen. Resten var egentlig bare "kjims-kjams", som Fleksnes kaller det - altså sidefyll. Spaltesaker som "dagens tromsøværing" og andre notiser.

Første uke på Nordlys har vært utrolig lærerik. Jeg anger ikke et sekund på at jeg mistet plassen i NRK, tvert i mot. Nordlys viste seg å være midt i blinken for midt vedkommede. Hyggelige og talentfulle folk, gode arbeidslokaler og en haug med erfaring som 2 år med medier og kommunikasjon ALDRI kunne stilt opp med (No offence, Anders). Jeg gleder meg til hver dag som kommer, og noe av grunnen er nok følelsen av at man ikke aner hva som kommer. Som sagt - dette ga mersmak!


Take care, be cool.

Trond.